FNs barnekonvensjon, artikkel 19

«Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet»

Rammeplan for barnehager

«Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnehageloven § 22»

Kilder: FNs barnekonvensjon Rammeplan for barnehager (2017)

• Om lag 1 av 20 barn og unge vokser opp under forhold preget av vold (barnemishandling). Andelen har vært stabil over tid. Mindre alvorlig fysisk vold mot barn og unge har avtatt betydelig over tid og forekommer hos om lag 1 av 5.
• I voksen alder oppgir 1 av 4 kvinner og nesten annenhver mann at de har vært utsatt for vold etter 18 års alder.
• Når det gjelder seksuelle overgrep, oppgir 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter at de har opplevd dette i barne- og ungdomsårene. 9 prosent av alle kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet.
• Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager.

(FHI)

Om vold

Vold omfatter situasjoner og oppvekstforhold der individets helse og utvikling kan skades på grunn av fysisk eller psykisk vold og/eller seksuelle overgrep. For barn og unge omfatter voldsbegrepet også omsorgssvikt.

Når voksne som har et permanent eller midlertidig omsorgsforhold for barnet, utøver vold, kalles det barnemishandling.

Vold deles ofte inn etter voldstype og relasjonen volden forekommer i (WHO 2002). De viktigste voldstypene er

• fysisk vold
• seksuelle overgrep
• psykisk vold
• omsorgssvikt

Vold kan forekomme i nære relasjoner, for eksempel som barnemishandling og partnervold, eller mellom bekjente eller fremmede.

Vold mellom foreldre

Når barn er vitne til vold mot foreldre, oppleves dette som svært skremmende. Dette regnes derfor ofte som en type vold mot barn.

Nærmere 1 av 20 (4 prosent) unge har opplevd alvorlig vold mot mor, mens 1 av 50 (2 prosent) har opplevd alvorlig vold mot far (Mossige & Stefansen, 2016; Hafstad & Augusti, 2019).

Konsekvenser av vold

Konsekvenser av vold omfatter alvorlige fysiske skader, psykiske og somatiske helseplager og sykdom, atferdsforstyrrelser og utviklingsavvik.

De fleste som utsettes for voldshandlinger, reagerer umiddelbart med frykt, uro, sinne, eller aggresjon, følelse av hjelpeløshet, handlingslammelse eller tristhet. Skam, ensomhet, tap av håp og tillitt til seg selv og samfunnet er også vanlig. Mange strever med søvnvansker og smerter.

Posttraumatiske stress symptomer, inkludert gjenopplevelse, unngåelse, negative endringer i tanker og følelser og endret fysiologisk aktivering er vanlige reaksjoner etter å ha vært utsatt for vold. Slike plager ledsages ofte av smerter og andre somatiske plager. Noen håndterer symptomene med piller eller rus, blir mer aggressive, trekker seg unna sosiale sammenhenger, eller faller ut av skole og arbeidsliv.

En rekke grunner – som skam, trusler og frykt for konsekvensene gjør at overgrepsutsatte ikke forteller om vold og overgrep.

En rekke grunner – som frykt for å ta feil og mangel på kunnskap og gode arbeidsmetoder, gjør at fagfolk har vært dårlige på å fange opp barns signaler og på å håndtere mistanken om vold og overgrep.

Eksempel: Den norske LISA-undersøkelsen viser at det tar gjennomsnittlig 17 år fra det første seksuelle overgrep er begått til andre får kjennskap til dette. Resultatet er at mange barn lever alene med overgrep og vonde hemmeligheter gjennom hele

Å styrke barnas begrepsapparat, selvfølelse, egenverd, og respekt for egne og andres identitet, kropp og grenser. Å styrke mulighetene for avdekking av krenkelser, omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mot barn. Å forebygge krenkelser, omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep ved at barna lærer å respektere andres kropp og grenser.

Forebygging i barnehagen

• Det fysiske miljø

• Politiattest

• Opplæring alle ansatte

• Opplysningsplikten

• Avvergeplikten

• Hjemmesiden - informasjon,

·        tema på foreldremøter, foreldresamtaler.

Om forebygging av overgrep

Seksuelle overgrep mot barn i barnehagealder er dokumentert utført i alle typer relasjoner og forskjellige steder hvor barn ferdes. Barnehagen har et særlig ansvar for å beskytte barn, og avdekke overgrep. Dette kan gjelde både overgrep i hjemmet, men også overgrep utført av ansatte i barnehagen. Det viktigste forebyggende arbeidet barnehagen kan gjøre, er å sikre kunnskap hos personalet og hos barna selv. Tiltak i barnehagens fysiske miljø kan vurderes av hensyn til både barns sikkerhet og rett til privatliv, men også av hensyn til trygghet for den tilliten ansatte gis i barnehagen. Alle ansatte har en plikt til å melde fra ved mistanke om overgrep eller ved kjennskap til overgrep. Mistanker og bekymring skal meldes til det lokale barnevernet. Konkret mistanke eller informasjon om hendelser skal meldes til politiet, jmf. Avvergingsplikten.

Se fagreferanser for mer informasjon om temaet.

De aller fleste seksuelle overgrep mot barn begås av en barnet kjenner godt.https://www.reddbarna.no/jegerher/verktoy/fakta-